Topp-5 hjemmedrakter

I forbindelse med LSKs Kick-off planla vi å lage en Topp-10 liste over klubbens vakreste drakter. Det ble dessverre ikke tid til å ta med det segmentet denne gangen, så da legger vi i stedet ut en forenklet liste her. Vi har kortet det ned til fem hjemmedrakter, men det kan jo tenkes at vi tar for oss bortedraktene ved en senere anledning. Takk til noen av Fuglafamiliens virkelige draktentusiaster, Ole-Martin Andersen, Espen Ødemark, Are Fridtjof Førsund, Christoffer Wangen og Jørn Brunstrøm for verdifulle innspill.

Selv om det er flere av draktene fra 50-tallet som fortjener hederlig omtale, synes vi det ble mest ryddig å begrense listen til tidsepoken fra opprykket i 1975 frem til dommedag i 2019.

Klubben vår har hatt en rekke vakre varianter gjennom årene, men har også gjort noen blemmer. Da tenker vi spesielt på det tidlige 90-tallet, da klubblogoen forsvant fra draktene, og store deler av 2000-tallet der man aksepterte sponsorlogoer som totalt brøt med inntrykket av en stilren drakt. Nordea hjemsøker oss til dags dato! Inntrykket vårt er at LSK-fans generelt setter pris på relativt konservative hjemmedrakter og at korrekt gulfarge er viktig.

Som kriterium har vi lagt mer vekt på estetikk enn på affeksjon. Det vil si at draktens utseende verdsettes høyere i denne kåringen enn resultatene og spillerne den representerte.

Drakta som ble den siste fra italienske Legea, huskes naturligvis aller best fra den magiske Cupfinalen. I anledning LSKs 100-års jubileum ble drakta laget i to ulike varianter og klubben tok i bruk klubblogoen fra fanen som Oddvar Dahle og Henrik Sørensen laget i 1948. Versjonen med snørekrage ble kun benyttet i to offisielle kamper; i serieåpningen mot Sandefjord og i den nevnte Cupfinalen. Forrige gang klubben opplevde suksess i drakter med snørekrage var da Tom Lund og company vant Norgesmesterskapet for juniorer i arvede a-lagsdrakter i 1966.

I 2001 fikk drakta endelig en kjærkommen retur av brodert klubblogo for første gang siden 80-tallet. Adidas hadde slått til med en spesialtilpasset draktmodell unik for LSK. Som om ikke det var nok, fikk supporterne også mulighet til å kjøpe en kombinert drakt/sesongkort. Utover en fantastisk 2001-sesong, bør drakten huskes for å ha blitt båret av prominente spissnavn som Clayton Zane, Magnus Powell, Arild Sundgot, Jan Åge Fjørtoft, Ríkharður Daðason og Uwe Rösler!

Nb. Harde Mottak nylig laget en Tilbakeblikk-episode om nettopp 2001-sesongen.

Den kan høres her.

Drakta var den første fra Adidas etter at LSK byttet fra Umbro, og tilhører en epoke som mange av verdens draktsamlere mener er fotballdraktenes virkelige glansdager (best illustret ved Danmark 86, Nederland 88 og Tyskland 88). Dette ble også siste gang klubben så den ikoniske "Kanarifuglene-logoen" som hadde prydet draktene siden 1979. I seriemesterskapsåret 1989 benyttet klubben sammen modell, men klubblogo ble skamfullt ofret for å gjøre plass til sponsorer på skuldrene.

Ekteskapet Umbro-LSK var et svært lykkelig eventyr. På 70-tallet var draktene meget stilrene og tidsriktige, selvsagt. Etter at 77 og 78-draktene nøyde seg med diskrete broderier som fortalte at klubben var serie- og cupmester, var 79-versjonen noe mer "disco-flashy" med "Kanarifuglene-logoen" og enda bredere krage. Denne draktmodellen ble også benyttet av flere av de store engelske klubbene (deriblant Chelsea FC). 

1979 var forøvrig den siste sesongen der sponsorlogoer kun var tillatt på ryggen, og fra 1980 prydet K-Bank draktens fremside. Dette var også sesongen der to unggutter ved navn Arne Erlandsen og Erik Francisco Solér debuterte på klubbens allerede stjernespekkede a-lag.

Kontrasten mellom sesongene 1996 og 97 var voldsomme, men denne drakta er likevel en gjenganger som den hellige gral blant de fleste av LSKs draktentusiaster. Det kan kanskje delvis forklares med hvor utrolig tidsriktig den var. Det tyske bilmerket Opel hadde prydet klubbens skuldre og rygg i noen sesonger, og nå ble det altså til hovedsponsor. Sjelden er hovedsponsor blant det viktigste når man husker tilbake på en drakt, med mindre kombinasjonen er en svært god eller dårlig match. Opel på brystet var noe LSK fikk til felles med ikoniske klubber som Bayern München, AC Milan og Paris Saint-Germain. Og 96/97-drakten var nettopp det: ikonisk.

Ermene var helsvarte for første gang siden 1951, og sponsormerkene på trøyen var i matchende farger.

I 1996 var sportsklær definitivt tilbake som en del av motebilde. Sporty Spice og resten av krydderjentene sang Wannabe iført Adidas, og de kule kidsa på Kjellervolla og de andre ungdomsskolene på Romerike gikk gjerne drapert i tracksuits, sneakers og basketballsko.

LSK og Adidas skulle samarbeide i mange år til, men dette var det siste året man så det tyske merke benytte akkurat denne versjonen av sin egen logo. Fra 1998 var det Adidas Equipment som gjaldt. Kuriøst nok benyttet LSK en annen draktmodell i Europacupen enn i seriespill.

Hederlig omtale må også gis til:

• 1983/84, Umbro
• 1985, Umbro
• 1995, Adidas
• 2006, Diadora (i Europa)
• 2007, Diadora (i Europa)